Dagen i dag startet tidlig for min del. Jeg møtte opp utenfor dykkersenteret klokken 08.00 og startet rett på med prøving av utstyr. Instruktøren min viste meg hvordan jeg skulle forberede utstyret mitt før dykking, og jeg fikk prøve en gang selv. Ute i vannet gikk vi gjennom mange ulike øvelser: ta av og på masken under vann, bytte fra snorkel til munnstykke, finne dykkepartnerens nødmunnstykke og å holde balansen i vannet. Vi var i vannet ca. 1,5 time, og etter det var det nok en runde med teori i klasserommet før vi tok lunsj.

I lunsjpausen leide jeg og Henrik scooter for å komme oss litt rundt på øya. Det er ganske skummelt å leie scooter her, siden utleierne kan være litt utspekulerte. Jeg passet på å ta bilder av alle småskadene på scooteren, mens Henrik fulgte med på at utleieren noterte ned de samme skadene på skjemaet sitt. Det er nemlig slik at man må betale for den minste lille skrape, da ingen av syklene er forsikret. Det er ikke vanlig å bruke hjelm her, og “alle” kjører som tullinger. Vi bad om å få låne hjelmer, og det fikk vi. Utleieren presiserte at det ikke var nødvendig, for siden det ikke er politi på øya likevel. Her kjører folk uten hjelm, med hele familien på samme scooter, og gjerne etter å ha tatt en pils eller 7.

Vi kom oss av gårde, men måtte stoppe allerede etter 200 meter. Scooteren var nemlig nesten tom for bensin og vi måtte fylle tanken. Her selger de merkeligste butikker bensin på brukte glassflasker. Vi kjøpte bensin fra en massør… GPSen viste oss at det var en geocache ikke så langt unna havneområdet, så vi bestemte oss for å lete etter denne.

Idyllisk, vakkert, paradisisk!

Båt-taxi

Statue av en herremann vi ikke husker navnet til

“Offer-figurer” plassert under statuen

Henrik leter etter skatten

Vi kikket høyt og lavt, men ingen skatt var å finne. Siden jeg skulle fortsette kurset etter lunsj måtte vi snu tilbake ganske raskt. Henrik tok scooteren på en liten oppdagelsestur da jeg gikk tilbake til klasserommet.

Gunhild

Jeg har fartet rundt på scooter og utforsket øya, eller det vil si, jeg har utforsket så langt som jeg har hatt nerver til å kjøre. Her kjører de altså på “feil” side av veien, mesteparten av tiden vel og merke. Resten av tiden er det den sterkestes (les: den mest dristiges) rett. Hovedveiene er i beste fall dårlige og jeg måtte se rundt meg flere ganger da jeg tok av fra hovedveien for å sjekke om det faktisk var en vei, eller en uttørket elv jeg kjørte i.

Da dagens teoriundervisning var over for Gunhild, kjørte en tur for å lete etter enda en geocache. Dessverre fant vi ikke denne heller, men vi prøver igjen når vi kommer til Koh Samui.

Utsikt fra toppen av bakken

Gunhild turte ikke sitte på ned bakken, den var BRATT!

Et offersted midt i en skråning…

Cashewnøtt-tre!

Ei høne (kylling?)… i alle fall ikke fra Prior!

Etter å ha levert scooteren ruslet vi oss en tur til noen butikker vi hadde lyst til å besøke. Dessverre var ikke butikkene så fantastiske som vi (les: Gunhild) hadde sett for oss, men vi fikk da sett litt likevel.

Flotte håndlagde leker

Vanskelig å se, men her er det flotte orkidèer på rekke og rad

Strømmålerne er ikke innendørs slik som i Norge

…og vi skal kanskje ikke klage så mye over monstermaster?

Vi gikk forbi denne cafèen og måtte bare ta bilde av skiltet utenfor. Thaier har som kjent problem med å uttale ff, og sier pp isteden for.. Coffee blir da til Coppee.

Etter rusleturen fikk vi i oss litt middag, sterk sådan, før vi tok et kveldsbad i bassenget, deilig! Nå har vi slappet av på rommet og pakket klart til i morgen. Vi gleder oss til å prøve dykkelykken! (Og Gunhild gruer seg litt) I morgen har vi de første dykkene våre, og jeg begynner allerede å bli solbrent og tar det rolig på rommet for ikke å ha en kjip morgendag på grunn av det. Takk og lov for rom med aircontidion!

Henrik

PS! Gekkoen fra i går fikk slippe ut, det vil si, vi klarte å jage ham ut. Det var litt trist å ikke ha noe husdyr lenger, men før jeg sovnet dukket det jammen opp en ny gekko i taket! Nå sitter den oppe i takhjørnet, mellom taket og listen. Gunhild har gitt den navnet Ta Koh, siden den bor i taket på øya Koh Tao.

Klokken 08.30 satt vi ved frokostbordet og spiste toast, det er stort sett det som er fristende å spise til frokost her.

Herlig frokostutsikt?

Vi hadde bestilt oss gratis taxi til klokken 09.00 til havneområdet der vi kom i land med båten, Mae Haad Bay. Planen var å kjøpe snorkleutstyr slik at vi kunne ligge og duppe i sjøen rett nedenfor hotellet vårt. Både jeg og Henrik fant oss maske, snorkel og svømmeføtter av god kvalitet til en slikk og ingenting. Da vi kom tilbake på hotellet fikk vi på oss badeklærne og gikk ned til sjøen.

Det så veldig fint ut å snorkle, men det viste seg at vi tok helt feil. Vannet var grumsete av sand på grunn av fløende sjø, kjedelig! Det var også vanskelig å se hvor vi tråkket, noe som resulterte i at begge to fikk kutt på føttene. Snorkling i bassenget var ikke like gøy, men jeg fikk øvd meg litt slik at jeg ikke er helt blank til prøvedykkingen i morgen.

Etter at vi hadde solet oss litt og fått i oss lunsj gikk Henrik tilbake til rommet for å slappe av, mens jeg gikk til min første teoritime. Heldigvis ligger dykkesenteret vegg i vegg med hotellet og vi slipper å bruke tid på å komme oss frem og tilbake. Kurset gikk veldig bra og jeg fikk alt rett på der to første prøvene. Jeg avtalte med kurslederen min, ja jeg har min egen private instruktør, at jeg skulle møte opp klokken 08.00 i morgen for et prøvedykk i bassenget.

Søt
!

Mens jeg var på kurs kom renholderne for å ordne rommet vårt, og Henrik ruslet seg en tur på stranden og satte seg ut i en solstol med en iskald pils. Han rakk også å sløve litt på sengen med kursboka si, siden jeg ble ferdig en liten time etter planlagt. Etter nok et deilig (og billig) måltid på hotellets restaurant, ruslet vi oss en tur langs stranden for å se på livet lenger borte i gata. Vi oppdaget at vårt hotell trolig er det roligste, for utenfor de andre vi så, var barene og restaurantene ganske fulle. Vi snakket om å ta oss en drink eller en øl, men det ble til at vi ruslet hjemover og tok en rolig kveld på rommet.

Vi gikk forbi denne restauranten… ikke særlig fristende å spise her :p

Gunhild

PS! Vi har en gekko i taket

Vi la oss altså i hver sin køye på toget klokken 23 i går kveld. Jeg ble liggende å lese litt, og å høre på alle lydene fra toget før jeg sovnet. Henrik fikk visst ikke sove før sent, så han kikket ned til meg et par ganger for å se hvordan jeg hadde det. Jeg må ha sovet godt siden jeg ikke merket noe til at han lettet på gardinen inn til køyen min. Vi hadde satt på vekkerklokken på telefonene våre til klokken 03.00, slik at vi skulle være klare i god tid før toget nærmet seg Chumphon stasjon. Heldigvis hadde vi GPS, for ved å se på den visste vi når vi begynte å nærme oss. Selv om det var godt å ha en GPS, gjorde det ikke meg mindre stresset da en konduktør kom forbi og stresset oss (les: meg) opp. Jeg tenkte at nå kom vi til å bli sittende på toget til neste stasjon, og miste både buss og båt. Henrik bare lo av meg, den dustemikkelen. Vi kom oss da av toget, og det i god tid før det ble vinket av gårde igjen.

En dame fra selskapet Lompraya ventet på oss da vi ankom stasjonen. Vi hadde bestilt buss til Chumphon havn og båtbillett videre derifra til Koh Tao.

Det neste målet, øya Koh Tao

På tur til Chumphon havn, det første vi så av havet

Vi måtte gå langt ut på denne rampen for å komme ut til båten

Bilde tatt tilbake mot havna

En fiskebåt, blekksprutfiskebåt

Både jeg og Henrik følte oss uvel mot slutten av den 1,5 timer lange båtturen, siden vi antageligvis ikke hadde fått i oss nok med mat og drikke de siste timene. På havna på Koh Tao stod den en kar og ventet på oss. Det var lett å se at han var der for å hente oss, siden han hadde et stort skilt med navnet mitt på.

Havna på Koh Tao

…vi har kanskje ikke så stor grunn til å klage her i Norge?

Sjåføren kjørte oss til hotellet, Ko Tao Resort, der vi ble møtt med iskald, nypresset appelsinjuice. Etter å ha sjekket inn, slengte to pikkoloer hver sin koffert på skuldra og viste vei til rommet vårt.

Henrik var veldig trøtt og sliten etter turen, så mens han fikk hvile seg litt tok jeg meg en rundtur på hotellområdet. Det er altså så nydelig her at jeg skulle ønske jeg fikk dele opplevelsen av å være her med flere. Bildene jeg tar vil nok vise litt av det, men stemningen, lydene og følelsen av å være her får nok ikke bildene så godt frem.

Verandaen vår

Stoooooor seng!

En liten hytte rett utenfor rommet vårt med billig massasje…luksus!

Stien ned til vannet

Disig og litt grått, men vakkert!

I alle fall, jeg kikket meg litt rundt, skrev noen postkort og ordnet noe til dykkerkurset mitt før jeg fikk på meg solkrem og bikini. Det var ikke knallsol, men det gjorde ikke noe at det var litt disig. Varmen her er så trykkende at det bare godt at disen ikke slipper solen helt gjennom. Jeg ble liggende ved bassenget en stund før jeg fant frem til hotellrestauranten, der bestilte jeg meg stekt ris med grønnsaker. Det var bare å gå tilbake til bassenget, fikk jeg beskjed om, for servitøren ville levere maten dit. Åh, som jeg koser meg i dette landet her! Etter maten tok jeg med meg sakene mine og gikk ned trappen til stranden. Det var deilig å stikke beina ned i det varme vannet, men jeg bestemte meg for å vente med badingen til Henrik våknet.

Da Henrik våknet viste jeg ham hotellrestauranten og han fikk kjøpt seg litt mat å fylle magen med. Etter at Henrik hadde levert noen papirer til PADI-kontoret (kontoret til de som vi skulle ta dykkerkurs med), tok vi med oss penger og en vannflaske og gikk tur langs stranden, og vasset litt i sjøen. Vi fant et bittelite sentrum med noen få butikker som vi kikket litt i før vi ruslet tilbake til hotellet og tok en dukkert i bassenget. Vi kunne nesten ikke være ved en så vakker strand uten å ta et lite bad i det varme vannet, så vi la fra oss tingene våre på land og la vasset et stykke utover. Det var så langgrunt at vi måtte veldig langt ut for å kunne bade skikkelig, og siden vi hadde penger og diverse stående på land ble vi liggende å duppe i vannet ikke så langt fra land.

Etter en dusj og litt avslapping gikk vi for å få kjøpt oss middag. Henrik var veldig sulten, og tok dermed et sikkert valg, hamburger og chips. Jeg bestilte meg vårruller med grønnsaker, nudelsuppe med kylling og grønnsaker, og stekte nudler med grønnsaker og svinekjøtt. Vårrullene likte vi ikke særlig godt, men resten av maten smakte utmerket. Det kommer til å bli rart å gå på restaurant når vi kommer hjem, for prisene her er nesten til å le av. For hele den middagen, 2 brus og en stor flaske vann betalte vi 600 baht inkludert 62 baht i tips. 600 baht = 115 norske kroner! Henrik var så mett etter maten at han ikke orket å gjøre annet enn å gå tilbake til rommet. Jeg ruslet meg en liten tur for å ta stemningsbilder utenfor rommet vårt.

Da jeg kom tilbake til rommet sov Henrik søtt. Han sover fortsatt og jeg har skrevet ferdig dagens reisedagbok… Gleder meg til en ny dag på denne fantastiske øya!

Gunhild