Innimellom de glade tankene mine dukker det opp bilder og minner om da "alle" var samlet ved sjøen for å bade. En av de som var mest ivrig etter å komme seg i vannet var Martin. Ser han for meg der han springer bortover kaia for så å stupe eller ta salto før han blir borte en liten stund. "Ææææææ – Fy søren, det var kaldt!" Hyler han som en jente :) før den herlige latteren hans får meg til å smile!

I dag er det ett år siden Martin valgte å ikke leve mer. En person som jeg hadde kjent siden jeg var 14 år ble plutselig borte. Han var ikke en av mine beste venner, men vi hadde jevnlig kontakt og var en god del sammen. Martin var en person som alle likte. Han fikk alle til å le, og var alltid i godt humør.

Ufattelig, grusomt, tragisk og helt uventet ble han borte. Jeg savner ham. Skulle ønske jeg kunne få treffe ham en siste gang…det er så mye jeg skulle ha sagt…

RIP Martin Andrè!